Mektige inntrykk fra Kenya.

Det ble en travel, men velsignet tur for oss til Kenya.
Fra Kjevik gikk turen med KLM via Amsterdam. Derfra videre med Kenya Airways til Nairobi.
Her ble vi møtt av ekteparet Maurice og Benter Odiambo. De er grunnleggere og ledere av Manna Ministries,
og våre flotte samarbeidspartnere for Kenya.
Etter å ha blitt kjørt til hotellet, - og fått en kort hvil, ble vi hentet og kjørt ut til et senter for barn
i slum-område i Nairobi. ”GLORIOUS JUNIOR CENTRE” hadde ildsjelene kalt det.
En ting er i hvert fall sikkert, - det var ingen ytre herlighet å se i disse bølgeblikk-skurene,
men det lyste en entusiasme fra lederen og hennes medarbeidere som var helt enorm.
Her møtte vi 100 barn stuet sammen. Svært mange var foreldreløse. Her fikk de en enkel skolegang,
- og et måltid mat. Deres alternativ var slum-gatene og søppelfjellet hvor hunder, griser,
store fugler og mennesker sloss om avfallet......
Sett i dette perspektivet, må jeg innrømme at det var et ”Glorious Junior Centre”.

Lørdag 11. og søndag 12. aug. hadde Maurice organisert stort pastor-seminar i en av Nairobis bydeler.
Det ble to travle, -og samtidig velsignede dager I tillegg til undervisningen tok vi også ansvaret for å gi mat
til de mange pastorene og andre som deltok på seminaret.

Glade barn i
"Glorious Junior Centre"
Sang og glede
under seminaret i Nairobi.
500 pastorer samlet
til seminar i Mombasa.

Fra Nairobi gikk turen til Mombasa og stort seminar for ca. 500 pastorer og andre ledere ved EAPC,
East African Pentecostal Churches. Jan Ernst Gabrielsen fra Lyngdal var selve primus motor for denne konferansen.
Han har vært misjonær i samarbeid med EAPC i mange år. Han møtte oss på jernbanestasjonen i Mombasa
og tok oss med til Reef Hotel nede ved havet. Sammen med oss var også misjonærene Jan Erik og Eli Siv Stenersen.
De er bosatt i Nairobi og var kommet ned for å være med i undervisningen.
Det ble fire flotte dager hvor vi delte på undervisningen og forkynnelsen. Begeistringen blant pastorene var stor,
og jeg opplevde at vi utfylte hverandre på en flott måte.

Fra Mombasa gikk så turen med fly via Nairobi til Kisumu ved Victoria-sjøen.
Her bor vår venn gjennom mange år, Biskop Silas Oviti. Han besøkte Sarons Dal flere ganger under tiden
vi var knyttet til arbeidet der. Men vårt program i Kisumu var stramt, og vi regnet ikke med å få besøke ham.
Men hvem andre enn Silas Oviti stod på flyplassen i Kisumu da vi landet. Han var der for å ta imot gjester fra London.
Det ble et hjertelig møte med denne levende legenden. En Guds mann som er høyt respektert over alt i Kenya.

Lørdag var det igjen seminar for pastorer, - og møte med nærmere 70 aids-enker og tilsvarende mange foreldreløse barn.
Etter de første sesjonene kunne vi igjen dele ut mat til nesten 200 personer. Det samme kunne vi dagen etter.
Dette var takket være en kollekt fra Bjorøy Bedehus, -mitt barndoms bedehus fra Vestlandet. Takk skal de ha!

Søndag ettermiddag samlet vi så alle enkene. Vi hadde kjøpt inn ulltepper til alle sammen.
Mange av dem sover på jordgulvene i hyttene sine, - og få har noe å ha over seg.
Derfor ble det stor glede over ullteppene som de fikk utdelt.

I møte med Biskop Silas Oviti på flyplassen i Kisumu.
Enka og hennes barn fremfor deres nye hjem.
Edith og maurice fremfor stabelen av ulltepper som ble delt ut.


Besøk hos enken vi bygget hus til.
Dette ble et møte med både glede og vemod. Glede over å se det flotte huset hun hadde fått seg.
Et solid og godt hus etter afrikansk landsby-standard. Huset har 3 rom og bølgeblikkstak.
Men hun manglet alt av møbler, - og da vi kom, hadde hun lånt møbler slik at vi skulle få sitte.
Likedan hadde hun lånt penger slik at hun kunne vise gjestfrihet overfor oss og servere oss et enkelt måltid.
Men det vi opplevde som mest vemodig, var allikevel at hennes tre barn ikke fikk gå på skole. -De manglet skoleuniform!
Dermed ble de sendt hjem igjen. Som et resultat av dette vil de vokse opp uten utdannelse, - og en håpløs fremtid.
Vi må bare hjelpe dem, -så enkelt er det!

Mandag morgen satte vi oss i en minibuss sammen med hele Manna-Ministry teamet samt familien til Maurice og deres 7 barn.
Fem av dem er foreldreløse de har tatt til seg. Den vel 9-timers lange turen til Nairobi er en historie for seg selv.
Aldri før har jeg blitt ristet og skaket slik. Men endelig, etter å ha kjørt i sikk-sakk mellom de største hullene i veien,
var vi endelig ved hotellet og kunne stupe dødstrette i senga.
Så, tirsdag morgen kunne vi igjen sette oss på flyet tilbake til Norge.

Vi vil gjerne få takke alle dere som var med og gjorde denne turen mulig for oss.
Videre vil vi takke alle våre venner i Manna Ministries for den gode mottagelsen vi fikk, -og all tilretteleggelsen.
Må Gud velsigne dere all.

Det ble gitt sterkt uttrykk for at de gjerne ville ha oss tilbake med nye seminarer neste år.
Og svaret er egentlig enkelt: Yes, Kenya, we are coming back!


Tilbake til hovedsiden