Hans vilje som har sendt meg.
Av Øystein Sandtorv

”Min mat”, sa Jesus ved et tilfelle, ”er å gjøre hans vilje som har sendt meg.” Joh. 4:34.
Og vi vet hvem som hadde sendt ham, - det var Gud, vår himmelske far.

Jeg vil, i denne artikkelen, dele noe noe som har vokst frem som en stor byrde i mitt indre.
Det jeg skriver er ikke ment som en kritikk, men som et rop til oss om å våkne opp.

Altfor ofte får jeg et sterkt inntrykk av at mange, både enkelt-kritne og menigheter-,
ser med en slags frykt på de som lever utenfor deres begrensede omgangskrets og nettverk.
De er redd for å bli involvert med dem, - og ”infisert” av deres tanker og ideer. Så, for å holde ”stien ren”,
holder de avstand. I stedet for å bli deres venner, sosialisere med dem og forsøke å vinne dem,
holder de seg til sin lille flokk i menigheten. Når søndagen kommer, samles de med vennene i menigheten
i menighetslokalet/kirken, lukker dørene og trekker for gardinene. Her i de trygge omgivelser blir det sunget,
bedt, undervist og forkynt. Etterpå venter det gjerne også en kopp kaffe og småkaker.
Slik samles tusenvis av mennesker i menigheter og kirker over den ganske jord, -uke etter uke,
måned etter måned, -og år etter år..... Det er ikke sikkert jeg blir så populær etter å ha skrevet dette,
men det får våge seg. Men vet du hva dette er? Det er en sann oppskrift på hvordan du omformer en
Guds menighet til en sekt! Ja, en sekt!

Verden rundt oss, -menneskene utenfor vårt kristne fellesskap-, gode eller dårlige, er ikke våre fiender.
De er vår ”høst”. Selv de som taler vondt om oss og spotter oss, eller til og med gjør sitt til å forfølge oss,
- ikke glem Saulus fra Tarsus-. Det er disse menneskene som er vår høst!

Satan og hans demoner, de er våre fiender. Men de er overvunnet! Vi er på selve vinner-teamet sammen med Jesus.
Så hvorfor skulle vi da være redd?! Men menneskene ”der ute” er vår eneste høst!
Skal vi høste dem inn i Guds rike, må vi være hvor de er, men ikke bli som de er! Og i seiersnavnet Jesus, vil vi,
ved Hans Ånd og kraft, høste dem inn i Hans rike.

Har du noensinne sett en bonde høste sine marker fra låven? Nei, -han er ute på markene, midt i sin høst og høster inn.
Bonden fryder seg over sin høst, han elsker den. Hans høst gir ham fremtid og håp.
Derfor arbeider han hardt, tørker svetten fra sin panne, -og bringer høsten inn.

Men altfor mange av Herrens tjenere synes å elske sine talerstoler og alle sine innendørs-aktiviteter,
mere enn de elsker menneskene ”der ute”. Allikevel undrer de seg:
”Hvorfor ser vi så lite resultater av vår virksomhet?” For meg gir svaret seg selv!

En bonde må være der ute på markene for å bringe høsten inn. Han kan ikke høste fra sin låve.
Men bringe den inn fra markene, -til sin låve! På samme måte er det med fiskeren.
Han må sette sine garn hvor fisken er. Og når han har fått fangst, bringer han den inn.
Dette er helt selvfølgelige lover i den naturlige verden. Men hvorfor er det da så vanskelig i kirker og menigheter
til å gripe en slik enkel sannhet?

Jesus sa en gang til sine disipler: ”Likesom Faderen har utsendt meg, sender også jeg dere.” Joh. 20:21.

Det aller meste av Jesu tjeneste foregikk ute blant menneskene, - på gatene eller de støvete veier og stier.
Det var her han møtte folket. Det var her han forkynte de gode nyhetene om Guds rike, helbredet de syke
og satte de plagede i frihet ved å kaste ut demoniske åndsmakter.

Hva var det egentlig han gjorde?
Jo, han gjorde Hans vilje som hadde sendt Ham. (Les Joh. 4:34-35)
Da er det et spørsmål som trenger seg på hos meg: Hvordan harmonerer din og min tjeneste til dette?
Er det Hans vilje vi utretter, - eller....? Harmonerer vår tjeneste med ordene:
”Likesom Faderen har utsendt meg, sender også jeg dere.”? Er din og min tjeneste i harmoni med
”Hans vilje som har sendt oss”? Hvis ikke, er det på tide å re-evaluere det vi gjør, - alle våre ”gode” aktiviteter,
og legge om kursen. Hvis ikke, er jeg redd for at vi gir rom for en snikende sekterisk utvikling,
mens vi egentlig skulle stille oss til disposisjon for at Jesus skulle bygge sin menighet ved oss
og gjennom oss.
Jesu Kristi menighet kan bare vokse frem gjennom vår tjeneste ved at vi gjør vår himmelske fars vilje,
- han som har kalt oss og sendt oss!

”Løft deres øyne og se markene, de er alt hvite til høst!” Joh. 4:35b.
Det er på tide, brødre og søstre, til å vende tilbake til de gule høstmarkene og høste dem inn i Jesu Kristi navn.
Det er på tide at vi igjen begynner å gjøre Hans vilje som har sendt oss!
Ber du om, -og venter du på vekkelse?
Det er vekkelsen som venter på deg!