Om å få del i ”Abrahams velsignelse”.

Dette er et stort og sentralt tema i bibelen, -og på ingen måte lett å
belyse i korthet. Jeg vil derfor her bare gi deg noen ledetråder som
kan hjelpe deg til å ”forstå” denne hemmeligheten.
Paulus skriver til Efeserne:
”Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må gi dere
visdoms og åpenbarings Ånd til kunnskap om seg, og gi deres hjerter
opplyste øyne, så dere kan forstå hvilket håp han har kalt dere til,
og hvor rik på herlighet hans arv er blant de hellige.” Efes.1,17-18.
Min bønn for deg er den samme!

I 1.Mos. kap. 15,16,17 og 18 leser vi om den barnløse Abram som
opplever atGud taler til ham i hans alderdom med løfte om en stor slekt.
Selv om Abram var en ”troens mann” forstod han ikke helt hvordan
dette skulle gå til. Hvordan kunne hans kone, -i en alder av 90, få barn?
Både Abram og Sarai så på dette som en umulighet.
Derfor ville de hjelpe til litt slik at løftene kunne oppfylles, - og han,
Abram, lå med sin egyptiske trellkvinne, Hagar. Ni måneder senere
fødte hun ham en sønn som ble kalt Ismael.
Men Guds plan var av en høyere karakter. Og Gud sa til Abram, som nå
hadde fått navnet Abraham, -far til mange folk.: ”Sannelig, Sara,
din hustru, skal føde deg en sønn. Jeg vil opprette min pakt med ham,
en evig pakt for hans ætt etter ham.” 1.Mos.17,19.

Om Ismael, som ble far til det arabiske folk, sier Gud til Abraham:
”Se, jeg vil velsigne ham, jeg vil gjøre ham fruktbar og gi ham en
overmåte tallrik ætt. Han skal bli far til tolv høvdinger, og jeg vil gjøre
ham til et stort folk.” 1.Mos.17,20.
Dette profetiske løfte til Abraham er gjennom historien oppfylt for det
arabiske folk. Men, selv om Ismael var Abrahams sønn, og Gud i sin
storhet velsignet ham, var det ikke dette Gud hadde i tanke da han
sluttet sin pakt med Abraham og sa at han skulle bli far til en mengde folk.
”Min pakt”, understreker Gud overfor Abraham, ”vil jeg opprette med ISAK,
som Sara skal føde deg på denne tid neste år.” 1.Mos 17,21.
Apostelen Paulus tar fatt i dette i sitt brev til Romerne og skriver:
”Heller ikke alle Abrahams etterkommere er derfor Abrahams barn,
for : I Isak skal det nevnes deg en ætt.
Det vil si: Ikke kjødets barn er Guds barn, men løftets barn regnes til
ætten.” Rom.9,7-8.

Mens Ismael ble far til det arabiske folk, ble Isak far til det jødiske folk.
Men det stanser ikke der. Guds velsignelse over Abraham som så
videreføres ved løftesønnen Isak, har et langt videre perspektiv som
endatil når til deg og meg.
Paulus skriver til menigheten i Galatia:
”Men vi, brødre. Er løftets barn, likesom Isak.” Gal.4,28.
Og legg merke til, Galaterne var ikke jøder. Galatia var en del av det
som i dag er Tyrkia. Med andre ord, et folk som av jødene på den tiden
ble betraktet som hedninger og urene.
Nå understreker altså Paulus at også de regnes med i den store
stjernehimmel som Abraham en dag forsøkte å telle.
For at dette skulle være mulig er det noe som må ha skjedd.
La oss se på det sammen.
Jesus får en natt besøk av en av jødenes rådsherrer, fariseeren Nikodemus.
Han var jøde, -og slik sett en av Abrahams og Isaks ætt. Men i sitt møte
med Jesus får han vite at det holder ikke! Det rekker ikke å ha genetiske
aner tilbake til Abraham og Isak. ”Uten at en blir født på ny,”sier Jesus til ham,
”kan han ikke se Guds rike”. Joh.3,3.
Her åpner Jesus døren for oss alle, uansett etnisk eller genetisk
tilhørighet. Og i det skriftstedet som vi liker å kalle ”Den lille bibel”
oppsummerer han Guds løfter:
”For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver
den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.” Joh.3,16.

Guds løfte til Abraham var: ”Jeg vil gjøre deg til et stort folk.” 1.Mos.12,2.
Gjennom Jesus Kristus er veien åpnet for oss alle, både for de som regner
seg som Abrahams etterkommere ved Ismael eller ved Isak. Men det stanser
ikke der. Det når like til deg og meg.
Apostelen Peter skriver til de kristne i Lille-Asia:
”Dere er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk
til eiendom, for at dere skal forkynne hans storhet, han som kalte dere fra
mørket til sitt underfulle lys. Dere som før ikke var et folk, men nå er blitt
Guds folk, dere som før ikke hadde funnet miskunn, men nå har fått miskunn.”
1.Pet.2,9-10.

”Nøkkelen” inn i til Guds Rike, og til å få del i Abrahams velsignelse,
heter Jesus Kristus. Paulus skriver til galaterne at ”Kristus kjøpte oss fri
fra lovens forbannelse”. Gal.3,13a, og han legger til i det neste verset:
”Dette skjedde for at Abrahams velsignelse skulle komme til hedningene
(deg og meg) i Kristus Jesus, for at vi ved troens skulle få Ånden som det
var gitt løfte om”. Gal.3,14. Jesus understreker selv dette ved å si:
”Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved
meg.” Joh.14,6.
Og Johannes understreker i innledningen av sitt evangelie:
”Alle dem som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn, de som
tror på hans navn.” Joh.1,12.

I mitt neste lille bibelstudie skal vi sammen se på det å tro. Inntil da,
-må Gud velsigne deg og beskytte deg.