Menigheten i et historisk og profetisk perspektiv.

I dette bibelstudiet vil jeg forsøke å vise deg sammenhengen mellom Abram
som forsøkte å telle
stjernene, og apostelen Johannes som i sin åpenbaring så en skare så stor
at ingen kunne telle den.
Da den Hellige Ånd viste meg denne sammenhengen, så jeg plutselig Kristi
menighet på jorden i et
nytt perspektiv.
Du og jeg lever ett eller annet sted i dette perspektivet.

Vi leser fra..
1.Mos. 15, 5-6: «Han (Gud) førte han (Abram) utenfor og sa: Se nå opp mot
himmelen og tell stjernene, hvis du er i stand til å telle dem! Og han sa
til ham: Slik skal din ætt bli. Og Abram trodde på Herren, og han regnet
ham det til rettferdighet.»

Abram var barnløs, og når han så på på seg selv og sin eldrende ektemake,
Sarai, så han ingen fremtid med barn og etterfølgere.
Men Gud kalte ham utenfor. Her bad han ham om to ting. 1: Se opp mot
himmelen. Og 2: tell stjernene om du kan.
På denne måten fikk Gud Abram vekk fra å se på seg selv, Sarai og alle
omstendigheter som bare hadde ett budskap: Ingen barn, ingen fremtid, ikke
noe håp.
I tro, og på Guds befaling, begynte Abram å telle stjernene. Lydig forsøkte
han å gjøre det umulige. Selv ikke i dag, med all verdens moderne utstyr
vil vi være i stand til å telle stjernene.
Hva var det som skjedde med Abram i denne prosessen?
Jo, han trengte gjennom grenselandet fra vantroens kongerike og inn i
troens kongerike.
Og Gud talte til Abram og sa: «Slik skal din ætt bli.»
Abram trodde Gud. Ved tro så han det som ikke var, -som om det var. Han så
sønner og døtre, generasjoner etter generasjoner vokse til...

Heb.11,1 sier: «Men tro er full visshet om det en håper, overbevisning om
ting en ikke ser.»
Det var denne slags tro Abram hadde, -og det er denne slags tro vi behøver
i dag i våre personlige liv såvel som i våre menigheter.
Abrams troshandling var så sterk at Gud «regnet ham det til rettferdighet.»
Ikke nok med det, men Gud gav ham et nytt navn, -ABRAHAM, som betyr far til
mange barn.

La oss så gjøre et stort hopp, -helt fra den første boken i bibelen, til
den siste, Johannes´ Åpenbaring.

Vi leser sammen fra Åpb. 7,9: «Deretter så jeg – og se: En stor skare som
ingen kunne telle, av alle folkeslag og stammer og folk og tungemål. De
stod for tronen og for Lammet, kledd i lange hvite kjortler, og med
palmegrener i sine hender.»

Husk, dette er en åpenbaring av noe som enda ikke har funnet sted, -altså
en profetisk åpenbaring. Men i tro så Johannes denne Gud-gitte åpenbaringen
og skrev den ned for oss. En dag vil denne åpenbaringen bli en synlig
realitet.
Les med meg igjen Heb. 11.1: «Men tro er full visshet om det en håper,
overbevisning om ting en ikke ser.»

Men så reiser det seg et spørsmål? Hvem er disse menneskene i lange hvite
klær?
Svaret kan nok være litt sammensatt, men en ting er klart: De er del av
Abrahams ætt. Abraham så dem i tro som stjerner han ikke var i stand til å
telle. Johannes så dem som en stor skare ingen kunne telle.

I mitt neste lille bibelstudie vil jeg forsøke å vise deg hvordan ve, -som
bor i våre moderne samfunn- kan bli del av Abrahams ætt, -og dermed få del
i løftene som ligger i den åpenbaring Johannes hadde.
Til da, -Må Gud være med deg og velsigne deg.

 

Tilbake til hovedsiden